Natta

Natta folkens. Håper dere har lagt dere med et smil om munnen, ja at denne dagen ble akkurat som dere ville og håpet på. Jeg kan med hånden på ❤si at min ble som jeg ville. Nå har jeg lagt meg, hører hunden puste ( les snorke) i stua

Og jeg tenker over at vi går min favoritt årstid i møte.

Men også en kald tid. Jaja.

Med disse ordene tar jeg natt.

Morgenstund er egentlig gull verdt.

God morgen. Gjesp altså. Hjelpes jeg er trøtt men men noen ganger må man bare klare å komme seg opp, men at det er tidlig, JA. Jeg skal ikke si hva jeg tenkte da mannen vekte meg men.. la meg si det sånn at det ikke egner seg på trykk men jeg kom meg nå opp. Og det endte med at jeg tok med frøken vofse på tur. Og egentlig er det utrolig deilig å vandre i nabolaget i stillhet og ro. Ingen lyder annet enn lyden av vinden som blåser i trærne.

Så nå skal jeg ta med meg kroppen min, veske og komme meg ut døra. Klar for en ny lang dag på jobben.

Så derfor vil jeg ønske deg en riktig god dag.

Jeg vil ha snø

Egentlig så er jeg ikke et typisk vinter menneske. Ikke går jeg på ski, og ikke har vi hytte på fjellet men nå er jeg sååå lei av regnet. Det er bare trist og grått og ikke minst vått. Så ja jeg ble litt glad når jeg leste at snøen var kommet til Dovre. Synd for de som skal kjøre den veien men jeg skal si at jeg trenger litt hvitt ute. Rett og slett. Ikke at jeg har stor tro på at vi får snø her på Jæren eller i Rogaland generelt sett men like vel. I dag snakket jeg med et par bønder og også eldre mennesker og de sa det samme som meg. "Snø er det vi kan få nå".

Men klart med 11 grader ute så er det vel så som så at vi får, så jeg må bare vente på kaldere dager. Og i mens skal jeg sove tenkte jeg før jeg skal lage komler på jobben i morgen. Det betyr at jeg skal tidlig opp.

Og så har jeg bestemt meg for at når jeg har Oslo tur så skal jeg ta med meg kamera og kikke litt rundt . Ha en fin natt.

Etterlysning

Er du en blogger som blogger om mat, og oppskrifter og om kosthold? Er du en blogger som blogger om det å spise vegetarmat, eller veganmat? Eller vet du om en blogger? 

Før noen tenker herregud skal du og hive deg på trenden så kan jeg fortelle at det handler ikke om meg, men om en god venn av meg, som trenger litt inspirasjon for å legge om til kaninfor som han selv sier.

Men et krav har jeg: Ikke blogger der skribenten har plutselig lagt om og ikke noe kunnskap om dette altså.

Fikk en anderledes start på dagen.

/Reklame, men ikke betalt reklame/

God morgen alle sammen, eller egentlig er det jo formiddag jeg skal ønske dere en god dag på. Jeg håper dere har en god nattesøvn bak dere og at dere er klare til å ta fatt på dagen men nye sjanser og frisk pust.  I dag er det jobb som vanlig men jeg skal fortelle dere en ting. I går  fikk jeg et innfall om at jeg skulle sette på negler. Ja jeg skulle bli en av de bloggerne som har falske negler, og jeg var spent på om jeg fikk tak i noen som kunne gjøre dette, søkte på Facebook og jeg snakket med en annen blogger men valget falt ikke på noen av de. Så jeg tok kontakt med en salong på Forus, 

Happy Hands & Feet Kurs og Velvære Senter, og de svarte meg i går, så jeg fikk time hos en enormt hyggelig og flink ung dame ,

Neglene mine var helt nedspiste, så jeg ble overrasket at det ble sånn som det ble. Ikke var det spesielt dyrt heller, tror jeg betalte 980,- eller noe  i den duren. Så ja i dag har jeg brukt litt tid før jobben. Noen ganger er det greit, men jeg er ikke i den banen at jeg kommer til å gjøre mer enn dette, ikke noe vippe opplegg eller noe som helst. Egentlig liker jeg å være mest mulig naturlig men det er en grunn til at jeg satte på forlengelse. Jeg må se om jeg klarer å slutte å bite negler, for det har jeg gjort siden jeg  var liten. Grunnen til det er vane og kjedsomhet. 

Så ellers er planen at jeg jobber til 4, da kommer det folk og så etter det skal jeg hjem, brette klær, vaske badet,ja som dere skjønner , en husmors dag. Men men det er sånn livet er. Okay folkens, jeg lurer på hva dere skal i dag?

 

 

 

Jeg tenker det jeg tenker

Vi er her igjen da. Tiden for å revurdere og reflektere over dette med å blogge. Hvorfor gjør jeg dette? Alt jeg tenker på er at jeg på en eller annen måte må få skrevet noen ord her inne fra tid til annen. For meg handler ikke dette om at jeg skal skrive en blogg som er akkurat lik alle andre sine blogger, for de har sin og jeg har min. For meg handler dette om at dagboken man skrev som barn, jeg hadde en i hvert fall , har blitt digital og man gjemmer den ikke under sengen lengre men mer at den er åpen for alle og en hver. For meg handler det om å klare å samle tankene mine nok til å få ned noen ord og på den måten tørre å åpne dette følelses pakken jeg har inni meg. For meg handler det om at jeg på en eller annen måte ønsker å bringe frem noe som er viktig for akkurat meg, men også kanskje noe som er viktig for deg også. Hvem vet,jeg vet ikke hva som venter foran meg. Jeg tenker at det er som det er og av og til begynner man på et nytt kapittel i livet, det tar kanskje uante vendinger. Jeg har tenkt på at jeg vil bruke min stemme her inne til å sette fokus på det som jeg tenker på , og som jeg bryr meg om. Men hva i alle dager, hvordan skal jeg sortere ut  de ulike tingene? Av og til er det et eneste tankekaos i hodet mitt. Men men det er sikkert fordi det skjer en del rundt meg, og jeg er i en slags dvale. Jeg vet ikke, men jeg kjenner at jeg jobber med å finne meg selv.

Så med andre ord, jeg skal bruke dagene fremover til å tenke meg nøye om hvor veien går videre.

Vi bloggers

Teller ned

Jeg er en som alltid har måtte planlegge. Mye fordi jeg måtte velge mellom dusje eller være sosial, jeg måtte passe på at jeg fordelte energien  min rett  for ellers ble det bare krøll. Skulle jeg til legen så måtte jeg hvile dager før. Jeg var nesten som en fange følte jeg. Men det er ikke sånn lengre men fremdeles så liker jeg å planlegge. Nei jeg blir ikke sliten av det men mer det at jeg ikke får bestemt meg. Jeg reiser jo ned eller bort til Bærum for denne operasjonen min. Og jeg er ikke helt bestemt enda på om jeg skal ta fly eller bil. Jeg hadde likt godt å ha denne friheten til å ta bilen, men på en annen side, det er drit kjedelig å sitte i bilen. Jeg har jo fått overnatting privat dagen før hvis jeg vil ha det, og så har jeg jo mulighet for å parkere bilen ved sykehuset. Ellers er det jo sånn at jeg  har og mulighet for overnatting i Oslo, natten etter at jeg skal hjem, men jeg vet ikke om jeg skal orke å kjøre hjem heller. Er jo over 60 mil. Men jeg vil da miste friheten min. Jaja vi får se hva som skjer, det er jo enda en stund. Tiden kommer til å gå super sent, men jeg skal vel finne en løsning på det også.

Hvordan går det med dere da? 

 

Bestilt meg tøy

Reklame

https://www.ellos.no/ellos-collection/strikket-genser/1052422-04

Da har jeg klikket meg hjem et par gensere, og venter på mannen min og bonus barna. Det er mulig at de bare blir i Treungen til i morgen, da det blir ganske så sent  før de kommer hjem, men vi får se. I morgen skal jeg nå være hjemme, vaske huset og så hente vi mulig hunden. Så akkurat nå sitter jeg å nyter tekoppen min. Jeg kjenner at jeg gleder meg til å få de hjem altså. I kveld hadde jeg så lyst å klikke hjem en bukse eller 2 men jeg har satt kjøpestopp frem til jeg vet hva som ligger fremover når det gjelder vekten min, men disse genserne var så fine, og de passer en god stund, og de kostet bare 149 pr stykk.

Så nå skal jeg se på film, og kose meg. Vi snakkes

 

 

 

 

 

Et kallenavn legges vekk

Helt fra jeg var liten så har jeg vært i godt hold, det var ikke for ingenting at mamma gav meg kallenavnet Selungen.

Og det er et nick eller kallenavn jeg har latt følge med meg, kanskje fordi jeg innerst inne syntes det var noe godt ved det. Og innerst inne betydde det noe annet for meg enn det som mamma mente, men for noen år siden fikk jeg vite hvorfor, og sakte men sikkert begynte jeg å hate det. På en eller annen måte hang det over meg som en slags tveegget sverd, på den ene siden har det vært et kosenavn men også en måte å si at nå er du blitt tykk og rundt så  derfor syntes jeg det var på tide å få vekk dette kallenavnet. Jeg vet liksom at jeg er tykk, men siden jeg nå har begynt veien mot en lettere kropp så ja, da tar man vekk det man ikke lengre vil ha.  Ja også noe så uskyldig som  et slikt navn. Så jeg har sakte men sikkert begynt å avvikle det  navnet. Siste stedet jeg hadde igjen var å endre det var på snapchat.  Jeg tenker at veien går videre sakte men sikkert , og vi er alle i endringer.

 

Hjemme alene= Sushi til mat

Det er på mange måter rart å komme hjem og være helt alene. Jeg skal innrømme at jeg ikke sov veldig mye i natt, og jeg lå på sofaen. Jeg kjenner på et savn men men de koser seg sikkert eller jeg vet at de gjør det. Uansett så er jeg helt alene. I  morgen er det tidlig opp på jobb, og full dag og så har jeg tatt meg fri på fredag. Jeg tenkte at jeg skulle vaske her hjemme, men jeg vet at det fort kan bli mye andre ting som må gjøres. Men jeg skal nyte kvelden i kveld. Så i kveld har jeg kommet meg i dusjen, vasket håret og koser meg med musikk, og dette her.

Jeg elsker Sushi, og spiser det så ofte jeg kan.Det er så utrolig godt.  Så det er lykke for meg, jeg ble litt paff i stad når en av mine bekjente sier at jeg kan risikere å ikke tåle det etter operasjon, men jeg sjanser på at det går bra. Heldigvis har jeg ut denne uka som jeg kan spise det på, for på mandag er det stopp.

Håper dere har hatt en fin dag, vi blogges.

 

 

Dagen ble bra den

 ( bildene er lånt fra nettsiden: https://pixabay.com/)

Jeg var ikke sikker på om jeg skulle skrive denne posten i det hele, fordi det er mange delte meninger om det, og da ble det litt sånn der, men jeg hiver meg i det, for jaja, hvis noen sier noe så får det så bare være, jeg er jo vant til slike ting uansett,.Så får det heller stå sin prøve.

Jeg har i lang lang tid slitt med vekten, men da jeg ble henvist til Sus ( Stavanger Universitet Sykehus) så var jeg først på pasientskole, for å  snakke med sykepleier, for å så få time hos kirurg. Men om det er rett å si dessverre vet jeg ikke men jeg sier det, så  ble jeg veid og funnet for lett men jeg hadde prøvd alt, opphold, tabletter osv osv... men ingenting fungerer i lengden. Vekta øker og ja... så jeg søkte meg til Bærum og fikk time hos ernæringsfysiolog, hvor jeg fikk vite at jeg kom med videre men jeg måtte på kurs, 1 dag i uken i 8 uker. Jeg har ikke noe problem med det men jeg spurte om det fantes en mulighet at jeg kunne få time hos kirurgen slik at jeg slapp den lange reise veien, snakker om 65 mil liksom, en vei, og det fikk jeg, det vil si... jeg måtte ha kirurgi undervisning før legen men jeg fikk alt på en og samme dag. Så i dag var den store dagen. Jeg troppet opp, overbevist om at jeg igjen gikk mot et avslag men det fikk briste eller bære, og jeg hadde sikkert 100 vis av slike i både magen og blodet.

Vi hadde fått vite at ingen av de som var på kurset, verken de som var faste eller oss "gjestene" ville få time hos kirurgen før i perioden Oktober-Desember, og at oppstart tidligst var i Januar slutten.  Så da jeg kom til legen, forklarte hvorfor jeg ønsket dette så mye samt at jeg var så bestemt så kan man si at dagen endte veldig bra, eller møte fordi... jeg fikk time til Gastric Sleeve. Grunnen til at det ble den var på grunn at BMI min ikke er for høy samt at siden jeg har slitt med at kroppen tar opp vitaminer og slike ting så er dette en bedre måte for meg. Så nå er det jeg må skjerpe meg, jeg må vende meg til å snu tankegangen min. Jeg får bare denne sjansen, jeg får ikke flere.  Så jeg ser frem til å få en lettere hverdag. For mange handler dette med overvekt operasjoner om at de tror de man velger en enkel måte, men det er ikke det, de som sier slike ting vet ikke hva som ligger bak det. Og det er ikke noe man bare kan bestemme seg for en morgen og så bli operert, ( da snakker jeg ikke om private) men det er en lang prosess. Men jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal snakke så mye om dette , med vekt og slik fordi man ikke vet hvem som leser denne bloggen, så jeg kommer ikke til å skrive så mye om dette men klart at det kommer inn nå siden dette er en blogg om min hverdag, så jeg håper dere tilgir meg for det. 

 

Jeg vet at jeg burde vært i seng nå men kom hjem for under 2 timer siden og jeg er rett og slett for oppstykket for å få søvn. Så det må nok bli en slags døgning i dag ja. Det blir jo supert bra når jeg skal jobbe full dag i morgen, men men . Og jeg savner mannen min. Men han koser seg i Polen med S og K og M så det er jo fantastisk bra,gleder meg til å høre mer fra oppholdet deres.  Så jeg har satt meg ned under teppe, og tekoppen og koser meg. Prøver å samle meg litt. 

 

 

Hvorfor gjorde jeg ikke dette tidligere?

Da har jeg satt meg ned her igjen. Har hatt en ganske så spesiell kveld i dag kan man si. Jeg har lært meg til å følge magefølelsen min, og ikke bare hva andre mener. Jeg har eller hadde en venninne som jeg kranglet så veldig med og vi ville ikke ha kontakt, hele 7 år siden, ja jeg vet at det høres idiotisk ut men det er en ganske lang historie.

Her er historien: http://chanettshverdagsblogg.blogg.no/1501874608_tr_jeg_ta_sjansen.html

Uansett så er det sånn at man vokser til  og da det kom en anledning så tok jeg den, vi skulle egentlig treffes i morgen men så ble det ikke sånn, så vi tok det like greit i dag og det var en suksess, okay jeg var nervøs, for jeg visste jo ikke hva som ventet egentlig, men jeg tenkte at ble det for ille så ville jeg bare takke pent for meg, men det ble som i gamle dager. Faktisk så var det som om de årene som vi har bak oss, har bare hjulpet oss å vokse, og vi er jo blitt en del eldre begge to, så ja dette var en god kveld. Så da håper jeg på at jeg har noen å være sammen med når jeg er her nede..Så vi får se, vi tar nå små babyskritt mot et vennskap igjen. Krysser bare fingre på at det blir som det blir. Jeg kjenner at jeg trengte dette her nå. Nå skal jeg ta å komme meg i seng, jeg har 6 timer til jeg skal på kurs.

Natta

Fjellet

Her kommer noen av bildene jeg tok på fjellturen på Fredag. Det var ikke det beste været men blås i det, det var verdt turen, jeg gikk ved Suleskaret, og jeg koste meg. Jeg var jo på vei til S så jeg kunne ikke gå for langt men jeg var nå ute,.

Man kan si det sånn at jeg hadde en fantastisk tur, og jeg håper jeg får til en tur til da sammen med mannen min. Men man vet at det er begynt å bli kaldere i fjellet så man må egentlig bare forte seg, håper det går.

Vel, det var denne turen. Ha en fin natt

Okay ja...

I går sa jeg til mannen min at jeg sitter på med deg til jobben din så går jeg og Baby( bikkja) hjem. Vel jeg var overbevist om at jeg aldri kom til å våkne og være sånn ca oppegående da jeg snudde meg rundt og rundt i natt. Men jeg er nå våken.

Dette er fra Sandtangen. Klokka var ca 0540 så det var tidlig for både meg og Baby men vi vandret nå glade i vei. Men jeg er dautrøtte.

Men nå skal jeg snart sette meg i bilen å komme meg på jobben. Så i dag er det jobb og så skal jeg få hjem litt tøy fra nettbutikken Ellos.

Så ha en fin dag alle sammen.

Da tar jeg kvelden tror jeg

Etter en veldig lang dag med 1000 vis av tanker så har jeg nettopp kommet inn etter å ha luftet Baby i nabolaget. Hun  trengte en liten tur og jeg trengte å lufte hodet litt, Jeg vet ikke hvorfor men i dag har tankene mine gått alle veier. I morgen er det siste dagen på jobb før neste uke. Jeg gleder meg til å reise på Dyrskuen i Seljord sammen med S før vi reiser til Oslo og jeg vinker hade til reise følge som drar til Polen. Så da blir det hjemme alene uke for meg, yepp, yepp.

Så jeg ønsker dere en god natt

 

Hva må man ha

i en blogg? Jeg sitter her og lurer. Hva skal til for at akkurat du leser en blogg? Hva slags innhold skal den ha, og hva bør man tenke på når man skriver? Jeg vet at jeg har spurt før men jeg hopper i det å spør på nytt. Man vet jo ofte at man skifter ut det man føler for skal med i en blogg. Må man skrive om spesielle temaer? Ja kort sagt hva skal til for at du skal lese en blogg?

 

Jeg har alltid vært anderledes

Hei alle sammen.

Håper dere har sovet godt i natt. Og at dere våknet til litt bedre vær enn her på Jæren, for jeg våknet til et forrykende vær, skikkelig regnskur, men men sånn er det, høsten er her den altså. Uansett jeg smiler og er glad til jeg, kan jo ikke gjøre noe med været, og jeg får bare håpe at gjengen får et bedre vær i Polen neste uke.

Jeg hadde en samtale med min mor i går, en ganske lang samtale egentlig og det som er at det er ikke det beste forholdet oss i mellom. Hvorfor? Jeg vet ikke, vi har jo alltid vært close eller tette, men likevel så  har vi på en eller annen måte havnet fra hverandre. Innerst inne så er det jo ikke meningen at det skulle være sånn men tror det har noe med livsstilen  å gjøre. Uansett så er det sånn at når man vokser opp så endre man seg sikkert mye alltid mer enn man skulle tro. Vel det er jo livet og en del av det å vokse opp. Jeg har jo på en eller annen måte vært mer anderledes enn de andre søskene mine. De flyttet jo til sin far da jeg var 12 så det sier seg jo selv at vi ikke har det tette båndet som vi skulle hatt. Samt at jeg vokste jo opp i et " lukket" miljø, mange vil kalle det for det, men jeg mener at jeg ikke var en del av et såkalt lukket miljø. Jeg vokste bare opp med å ikke leve etter det samme prinsippet som alle andre i klassen min. Hos oss lærte jeg meg å respektere voksne, spesielt de eldre menneskene, men det var jo lett når min kjære bestemor bodde hos oss. Jeg feiret ikke høytider, annet enn påske og jeg hadde ikke så mange venner utenfor. Ikke at jeg hadde så mange innenfor miljøet heller. Men jeg var lykkelig, på mange måter, selv om jeg hatet å være anerledes. Men det gav meg styrke på en eller annen måte. For meg handlet det om at jeg var den jeg var.

Men ja jeg valgte å lage meg en ny retning da jeg ble eldre. Jeg vet ikke hvorfor men jeg følte meg ikke hjemme i den settingen jeg var, jeg begynte å stille spørsmål, viktige spørsmål, og jeg fant ut at jeg måtte takle å være ærlig mot meg selv, finne ut hvem var jeg egentlig? For i alle år hadde jeg hørt at det var sånn og sånn jeg skulle være. Men jeg fant ut at lykkeligheten eg følte ikke lengre var ekte for meg. 

Jeg husker da min farfar begynte å fatte interesse for meg, han mente vel at jeg var den mest lydige eller stillferdige barnebarnet hans, som ikke sa i mot. Jeg ble utsatt for grove og grusomme overgrep men ingen av de voksne forsto. Kanskje fordi han ikke var en del av miljøet jeg var i.

 Ingen fattet hvorfor jeg ikke lengre var den jeg hadde vært, de forsto ikke at for meg handlet respekten jeg hadde for de eldre, noe negativt. Men i ettertid så vet jeg at det var han det var noe galt med, han hadde en slags innbildning eller oppfattning av at han hadde en spesiell oppgave som farfar. Det var ikke han som skulle innvie meg i de voksne liv men han trodde det. Og hvor mange ganger tenkte jeg ikke at det er feil det han gjør, men det ble ikke stoppet, før jeg selv stoppet det. Jeg sa at det er nok, det skal ikke være sånn, du er ikke min farfar. Jeg lot vær å dra dit noe mer. Jeg hadde et valg.

For meg handler det ikke om at jeg bærer nag til noen , eller jeg bærer til meg selv, at jeg ikke forsto at den følelsen av å ikke være som alle andre har gjort noe med meg. Om jeg nå blir utelukket eller utestengt fra grupper så bryr det meg ikke, for jeg er bare anderledes.

 

Skjerp dere hundeeiere

Det er ikke lett å skrive dette. Rett og slett fordi det er noe man ikke skulle behøve å skrive om eller hva?

https://www.budstikka.no/asker-kirke/ostenstad-kirke/asker/lose-hunder-tisser-pa-graver/s/5-55-534073.

Dette er ikke det eneste stedet som dette skjer med. På min bestemors grav har jeg funnet tegn  til at hunder har løpt over blomstene.  Jeg har sett at hunder er blitt luftet uten bånd. For meg er dette noe man bare ikke gjør, for meg handler det om at man oppfører seg uakseptabelt. For meg og mange andre handler det om at man skal  behandle de dødes hvilested med respekt. Jeg har alltid vært å besøkt graven til mine besteforeldre, og jeg har hatt min stille stund hos de, jeg har pratet med de, selv om jeg aldri har møtt min bestefar, men jeg fant alltid en slags ro der. Så i 2015  dør min far, han blir gravlagt og graven hans, ogg mine oldeforeldre sin grav er rett ved siden av et tre, og der har jeg og sett at hunder tisser.  Et tre er ikke så farlig men ikke tiss på gravstøttene. Ikke la oss som har vår døde der, føle at de blir tilgriset.

 

Så selv om man har båndtvang så ser man at den brytes, hva med videoovervåkning? Er det svaret? Hvordan skal man sette en stopper for slike ting? Jeg tror det handler om at de som har hund, ja eller vi som har hund, faktisk ikke bare turer frem. Jeg vet at flere steder der man før har kunne hatt hund løse enkelte dager i året , har mistet den muligheten fordi andre mener at de har rett til å bryte båndtvangen når det passer de.  For det er ikke det som det handler om, at vi skal ha rett til å hundene løse når vi selv vil det men det handler om respekt. Gjensidig respekt. Så kjære hundeier, om du har hunden din med på  kirkegården, kan du være så snill å ha hunden din i bånd. Det finnes flere grunner>:

Folk man møter ønsker ikke å bli forstyrret ved sitt besøk, noen kan være redde for hunder, og noen kan faktisk være veldig allergisk. Men det handler først og fremst om at kirkegården ikke er en lekeplass eller en luftegård for hundene våre.

 

 

På besøk

I går bestemte vi oss for å ta oss en tur til familie i Stavanger. Eller det er litt komplisert. Min ex manns familie har jeg null kontakt med annet enn når vi treffes ved fødselsdager osv, så ,derfor er det å regne som null kontakt.

Men min ex mann har en tante og en onkel i Stavanger. Og de har jeg fått kontakt med.  Og de er 2 fantastiske mennesker. Og jeg er så heldig at de ser på meg som sin familie, og da er det jo ekstra stas. Vi er veldig glade i de, og prøver å være sammen med de fra tid til annen. Dessverre er hun allergisk mot hunder og katter så jeg får ikke invitert de hjem men vi treffes ute. Så da tok vi turen til Stavanger. De har en utrolig innholdsrik hage med mange rare planter i. Jeg fikk avleggere av vinranken hennes i går, og så har de fått seg nytt kjæledyr.

Dette var hva jeg fant av fakta om denne her typen.

 

Araneus diadematus- Korsedderkopp.

Korsedderkoppen er en av de vanligste edderkoppartene i Norge. Den er å finne i det meste av Europa og i store deler av Nord-Amerika. Den er kjent for å ha noe som ligner på et kors bak på ryggen. Fargen på edderkoppen kan variere fra lys gul til mørk grå. Ofte er den litt rødgulaktig.

Edderkoppen er stort sett fredelig mot mennesker. Den holder seg for det meste i ro i det hjulspunnede nettet sitt. Den er ikke giftig nok til at mennesker vil merke et bitt noe særlig. Et bitt er også ganske vanskelig å provosere fram.

Hannen er mye mindre enn hunnen, som hos de fleste edderkopper. Det er hunnen som bygger de store nettene som en kan se ute. Korsedderkoppen spiser opp sitt eget nett mot natta sammen med insektene som har satt seg på, og spinner et nytt morgenen etter.

Så de har et par av de her. De heter Harald og Oscar. Haha, nei da det gjør faktisk det, barnebarnet deres har satt navn på de, og de plager ingen.   Så jeg er spent på om vinrankene klarer seg hos oss eller. Foreløbig står de inne, pakket inn i plast. Skal se om jeg får tatt et bilde etterpå.

Når vi kom hjem i går var det en som syntes at jeg eller vi hadde vært litt for lenge borte så da var det sånn at hun la seg ved siden meg i sofaen.

Beste som er, skikkelig kos. 

Håper dere har hatt en god dag. Nå er det en rask tur på butikken.

 

Jeg innrømmer det glatt

 

 

 

 

 

 

Hallowen, ja denne ur Amerikanske tradisjonen som vi har adoptert til Norge lik mange av de andre tradisjonene. Grunnen til at jeg liker denne høytiden er at barn er glade, klart at de er det så fulle av sukker, men jeg elsker fargene. Da jeg fylte 40 år så hadde jeg svart og oransje som farger, og jeg gleder meg til å ta de frem igjen. Jeg tror jeg kan si at jeg er blitt mer og mer glad i det å oppleve ting.

Da jeg  var liten feiret vi ikke andre høytider enn  påsken, og jeg husker enda den følelsen det var når jeg pyntet mitt første juletre. Da var jeg vel gift og det var julen 2002. Jeg hadde ikke så bra jul da jeg og ex mannen min som er  faren til barna mine , ikke var så enige, og sannheten var vel at vi ikke brydde oss veldig. Men i 2009 flyttet jeg hit jeg nå bor og mannen min han var julete av seg. Altså han dekorere ikke sånn som i Usa, men han hadde et annet forhold til julen. Så sammen skapte vi den julen i ville ha. Vi har i år kjøpt oss nytt juleservice og vi lager det som vi vil ha det. En god gammeldags jul. Så hvorfor i alle dager skriver jeg dette innlegget nå??? Det er jo måneder til jul. JO grunnen er at jeg gleder meg til jul. Jeg gleder meg til å nynne på sangene jeg har  i hodet mitt. Jeg vet at det er mye som skal frem før det.

 

Hva med deg? Hva liker du best med de ulike høytidene?

 

 

Skulle bare en tur i nabolaget

Men det ble visst en del lengre. I stedet for 25 min så ble det 12 km og tur på nesten 1,5 time. Jeg fikk tydeligvis litt mer energi, jeg har jo hatt noen dager med nesten ikke bevegelse i det hele.  Så jeg endte med å ringe mannen. Han kom å hentet meg, men jammen flirte han av meg fordi han lurte på om jeg ikke fant veien hjem haha liksom.

Jeg og bikkja koste oss veldig på turen. Jeg gikk og sang og koste meg med å se det ble mørkere og mørkere. Ja jeg har akkurat kommet meg ut av dusjen og nå er det en eller annen form for film som venter.

Ha en flott natt.

Fargevalg

Jeg har lyst på ny farge på soverommet. Vet ikke helt hva vi vil ha eller jeg ha men jeg vil ha  ny farge. I dag har vi en farge vi blandet selv av rester som vi hadde så det nærmeste jeg kommer i fargebeskrivelse er sand. Så derfor vil jeg ha noe annet. Litt av bakdelen når man skifter mening, men hallooo det er 4 år siden vi malte. Så det er lov å skifte farge da. 

Så nå har vi satt oss ned med fargekart, vi har noen krav til farge. Ikke før skrikende, ikke for mørk og ikke for baby farge. Noen tips??

Et hav av farger å velge i mellom. Jeg tenkte som så. Mannen er jo i Polen om 2 uker, med skolereiser, så da tenker jeg at jeg kanskje skal få den fargen på veggen, men..... mannen vil sette opp MDF plater først, så jeg må bare vente. Håpet er at til jul skal de rommet være ferdig.

 

September ja.

Hei på deg September måned. 

Da var du her, og jeg lurer på hva du inneholder av overraskelser.

Jeg ser frem til denne måneden. Det er jo sånn at det er jo på en måte nå høsten begynner, men vi har jo hatt høst en stund, men plutselig kom sommeren igjen, og for meg er det sånn at når sola titter frem , kommer og arbeidslysten, så i dag har jeg vasket ned soverommet, flyttet sengen fra å stå midt i rommet til å stille den under vinduet. Om det er praktisk eller ikke, vel det får tiden vise. Haha, jeg regner med at den flyttes igjen, men jeg håper jo i det lengste at det går fint. Men da av alle ting glemte jeg å legge på kappelaken på den nederste delen av senga så jeg må ta det opp igjen. Kjipt men sånn er det bare. Da er det greit at ungene kan hjelpe meg å flytte å den forbanna tunge madrassen. 

Har dere noen spennende planer for September måned? Jeg har jo ikke så mange egentlig, jeg skal male soverommet på nytt tenkte jeg, finne en annen farge. Så er det vel bare å glede seg til tiden fremover. Håper måneden blir bra, man vet jo ikke noe særlig om hva det er som den inneholder, annet enn det man kan gjøre selv ut av det. Men jeg må fortsette, hele huset står på hodet her.

 

Høst

Hei igjen. Det blir mye innlegg i dag, tydelig at jeg har mye på ❤men men.

I kveld sluttet jeg til en Okay tid og vi fikk overraskende besøk av en trailersjåfør som skal sove her i natt. Så mens gutta skrur på bil så bestemte jeg meg for at jeg skulle lage litt kveldskos med peanøtter, chillinøtter og litt forskjellig drikke.

Og når det er høst aktig ute, vel da tenner vi lys.

Ser at det ble mye lys på bildene fra lampene men dere forstår sikkert hva jeg vil få frem.

Hvordan er det med dere ? Er dere glad i å ha levende lys eller? Hva med duftlys? Her har vi begge deler.

Noen gode forslag til hvor man får kjøpt duft lys og andre lys?

Nå er det legge tid og tidlig opp.

Natta

Jeg har lært mye av bloggere

Okay, jeg vet at noen vil mene at jeg er på gyngende grunn når jeg skriver dette fordi jeg ikke har lang nok fartstid i bloggverden eller at jeg er for uerfaren. Og det kan være så, men uansett så er dette hva jeg tenker om temaet!!

Når jeg begynte å oppdage blogger, jeg kom over en blogg ved en tilfeldighet og det jeg husker er at den bloggen var en typisk Rosablogger, altså en blogg som handlet mest om klær, negler og sminke, og lite samfunns nyttig, syntes jeg der og da så gav det meg noen tanker om at dette var noe som tydeligvis ikke var noe for voksne. At gjennomsnittsalderen for en blogger var 16-20 og at leseren var en typisk beklager uttrykket her fjortis som ikke hadde noe annet enn det å se opp til. Men klart at jeg har måtte endre meningene mine om dette, for veldig mange har utrolig gode blogger, de skriver om mat, livet deres. Ja noen har mest innlegg om hvordan man skal ha den beste kroppen, noen har ikke noe problemer å si at de bruker 10000 vis av kroner på hår, klær og vesker. Men som regel er det mange utrolige blogger. Og jeg er en som har måtte snu tankegangen min i dette. Jeg har ikke den største bloggen men, jeg har min blogg.  Men det var ikke derfor jeg skiver dette innlegget. Jeg er glad for at jeg begynte å lese blogger. Jeg er glad for at jeg har turt å sette beinet innenfor i denne litt skumle verden av bloggere. For jeg har lært at bak den perfekte fasaden man ser bloggere har en tendens til å vise frem så ligger det mye arbeid, og stor jobbing. Uansett så har jeg lært dette her: 

" Det er ikke like idyllisk som vil vil at det skal se ut, og bak hvert innlegg og bilde er det mye arbeid"

Jeg skal være ærlig å si at jeg har mye å jakte på hvis jeg skal bli en bedre blogger. Jeg må skrive bedre innlegg, være flinkere til å ta bilder, noe jeg bestemmer meg for hele tiden, men glemmer. Jeg må klare å tenke ut hva jeg vil med et innlegg, og jeg må se om jeg klarer å holde den røde tråden igjennom hele innlegget mitt, jeg fatter ikke hvordan andre klarer det. Men det viktigste er at man klarer å skrive innlegg man kan stå inne for eller hva? Nå kommer jeg til et punktum fordi jeg straks mister tråden her men jeg skal slutte med et bilde:

 

Sola skinner og klær på vei.

Reklame/

Jaja, da var vi midt i uka da, hm, håper det fine været holder seg ut uka, for jeg har frihelg. Så det blir forhåpentligvis tur i helga, om ikke så lang men litt oppi heia. Men vi får se. Jeg er tilbake på jobben, heldigvis ( om man kan si det ) så har jeg korte dager, rett og slett fordi at jeg ikke har så mye ork,håper det går bedre etter hvert. Må bare ta det som det kommer, jeg har i hvertfall fått bestilt meg noen nye ting. Som jeg har sagt før så handler jeg en del på Ellos, og det er rask levering.

Pysj eller kose tøy er viktig å ha på seg når man er inne, og kanskje ikke orker så mye. Jeg sover ikke i pysj men jeg syntes det er noe med det å kunne ta på seg noe deilig når man kommer hjem eller hva?

Jeg tok med denne også, jeg vet jo at det kommer høstdager hvor man egentlig bare vil ligge på sofaen , under et teppe og se en film eller 2. Da er det jo greit å ha noe behagelig.

https://www.ellos.no/ellos-collection/pyjamasbukse-i-okologisk-bomull/7002084-01 ( buksa)

https://www.ellos.no/ellos-collection/tunika-i-sweatshirtkvalitet/7002027-01 ( overdelen)

Jeg falt for de 2 genserne. 

https://www.ellos.no/ellos-collection/strikket-pologenser/1067158-01 ( den sorte)

https://www.ellos.no/ellos-collection/strikket-genser/7001690-04 ( den lyse)

Så måtte jeg jo fikse meg noen sokker. Og er det noe jeg hater å bruke så er det sokker, men jeg kan ikke bare gå uten i sko, og hjemme er det av og til litt kaldt så da er det greit å ha lette sokker på. Og disse kan jeg bruke, for de er lave, jeg hater når det strammer.

https://www.ellos.no/ellos-collection/ankelsokker-4-pk-i-okologisk-bomull/1068026-03

Jeg vet at jeg snart bør finne meg en ute jakke men jeg har ikke funnet noe enda, så derfor blir det ikke noe valg på det enda.  Men jeg har fokus på behagelige klær. 

Vel vel, ha en fin dag alle sammen. Jeg er snart på vei hjem.

 

Stortingsvalget 2017

Hver eneste dag nå så havner det reklame i posten hos oss, fra de ulike partiene, og hvem i alle dager skal man velge? Man velger ikke bare for 1 år men for 4 år, 4 år som enten kan bli bra eller dårlige. Det er ikke lett altså. Ikke for det, jeg vet hva jeg ikke skal velge. Men det er søren meg ikke lett. Det ene partiet får frem fremmedfrykten, det andre er med høyere skatter, mindre skatter osv.... i alle dager kan de ikke bare holde seg til en ting eller en side? Mange av de som er i vinden , hopper jo fra en side til en annen.  Man kan jo bli kokko av mindre. 

 bildet er hentet fra Pixabay.

Ja ja hadde man bare kunne stolt på at de holder det de lover men jeg vet ikke jeg, har enda ikke møtt på en som holder sine løfter. De skylder på alle andre men hopper glatt over sine løfter selv. Men hvem gjør ikke det når man kommer i lederposisjon? Kjenner til flere jeg.  Det viktigste er at man tør å stille de rette spørsmålene og samtidig være ærlige mot seg selv og de ønsker eller krav man har.  For det er på den måten man kan være med å påvirke. Jeg har ikke bestemt meg enda, eller jeg har det men jeg er ikke 100% overbevist. Om jeg skal stemme i det hele, vet jeg ikke, og kanskje jeg lar vær. Men det jeg vet er at jeg ikke kan klage dersom jeg ikke stemmer. Heldigvis har vi et demokrati i Norge, vi har mulighet til å stemme og ytre våre ønsker og behov, det er jo mange land som ikke har det. Her er vi utrolig heldige. Vi har en stemme som skal høres og vi bør bli hørt... i prinsippet.  Men viktigste er at man tør å stå inne for det valget man tar. Og kanskje det partiet man stemte på sist valg ikke er det vi vil ha nå, eller kanskje man stemmer på et nytt  eller nyoppstartet parti? Hvem vet, det er mange muligheter.   Men det er noe jeg tenker på. Et par av mine ansatte har sagt at de ikke vet hva de skal stemme på fordi de ikke forstår det de vil frem til disse partiene. De snakker for høyt oppe eller når de tar disse valgtestene på nettet så skjønner ikke alltid folka hva som menes. Så det er ikke lett.

Jaja, det er vel som det blir. Denne gangen også.

Ha en fin kveld

 

Vil det hjelpe å kastrere menn????

Jeg har hatt litt tenking i dag, da jeg egentlig har ligget våken hele natta. Uansett, i går var det vel, kom nyheten om at justisministeren har foreslått at man skal tvangs kastrere menn som er dømt for overgrep.

http://www.tv2.no/a/9319666/

La meg si det sånn at jeg har selv vært utsatt for grove overgrep så jeg kjenner til dette her. Men jeg er ikke sikker på at dette er løsningen. Hvorfor? Fordi det finnes medisiner som kan oppheve medisinene, for det snakkes om kjemisk kastrasjon. Og de får man kjøpt på gata, men jeg tenker at det finnes en annen løsning. For en del år siden så var det en sak i USA , hvor fyllekjørere/ folk som kjørte i rus måtte være med på å obdusere en person som var drept i trafikken. Ikke at jeg tror at det er samme løsningen men..... mange av de som begår overgrep har selv vært utsatt for overgrep( ikke at det er en unnskyldning) men de har kanskje ikke sett hvordan deres handlinger påvirker barna i voksen tilstand, de vet hvordan det påvirket de men det er ikke det samme. Så finnes det en annen form for behandling? Eller er dette løsningen

Det er ikke lett å vite hva man skal foreslå, fordi for meg er dette temaet ganske så vaglende. Jeg har gått mye i mellom det å tilby de behandling på en eller annen måte eller å skyte de,men ingen gode ider har dukket opp. Hva mener du? Jeg tror at det er viktig at det kommer en eller annen form for behandlings mulighet for de men det må bygges opp et tilbud. Jeg tenker at så lenge de finner tilgang til sosiale medier så finner de hverandre. Men skal man nekte de tilgang på internett? Både ja og nei, det som er viktig er at de får tilbud om hjelp. Og at de får det når de trenger det.

Så hva mener du? 

 

Litt bedre

Hei og god Søndag. 

I dag våknet jeg til fugler som sang og skinnende sol, med noen veldig få skyer på himmelen. Så det var som om sommeren viste seg frem likevel. Og i dag hadde jeg null smerter, og jeg hadde tiltakslyst, men jeg har valgt å ta det ganske så rolig. Fordi jeg vet at det kan fort snu. Så derfor lar vi dagen gå som den gjør.  Men jeg kose meg. Kaffen er drukket og jeg, jeg smiler. Jeg skal nyte dagen sammen med mannen min og hundene. Vi har jo besøk av " tantes lille godgutt" , som jo egentlig ikke er så liten med sine 67 kg. Men men er man Bullmastiff så er man ikke akkurat liten. Men han tror han er liten. 

Uansett så er det sånn at i dag er det å kose seg.  Jeg og mannen skal ta oss en tur ut, finne et sted der bikkjene kan nyte livet og kose seg, og vi ikke trenger å gå veldig langt. Ellers er det sånn at jeg eller vi ikke har noen andre planer. Så jeg håper dere får en fantastisk dag, det skal jeg ha.

Må gi meg

Jeg har fra jeg var liten av lært meg at ting ikke går den veien man vil alltid. Hvem så for seg at livet skulle bli sånn som det er for hver enkelt av oss? Tror mange har fått seg et sjokk når man ser hvordan livet er blitt, kontra det livet man så for seg da man var yngre. Kanskje har man klart å oppfylle noen av drømmene sine, ja kanskje alle drømmene man hadde som barn og ung er noe man har klart å oppfylle?  Jeg kan kun svare for meg selv der, for det er meg som er i mine sko, og jeg vet at livet mitt ikke ble som jeg trodde det ville bli. Men men sånn er det, jeg kan ikke gjøre noe med fortiden men jeg kan prøve å gjøre noe med fremtiden. For meg handler det om at jeg på en eller annen måte kan påvirke fremtiden, eller om ikke lang frem men det er sånn at man kan ha noe å si for den dagen man står opp. Det er på en eller annen måte mulig å påvirke dagens innhold. Det tror jeg er viktig å huske på. 

Jeg har i dag vært hos legen min og vi har sammen bestemt at jeg ikke kan trene mer på nåværende tidsrom. Kroppen min jobber max, jeg går med mer eller mindre konstant smerter i kroppen og jeg er dautrøtt hele tiden. Jeg vet at jeg skrev et innlegg i går så jeg vil ikke skrive så mye mer enn det. Annet enn at jeg ikke får trent og at jeg derfor må finne andre måter å klare å holde formen litt. Trening for meg har vært betydningfylt da jeg har klart å beholde vettet, haha, nei da, jeg har kjent på en ukjent styrke, kort sagt har jeg fått mer selvtillt men det var ikke sånn det skulle bli. Så derfor  skal jeg ta en dag av gangen, små skritt.

Ha en god kveld 

Les mer i arkivet » September 2017 » August 2017 » Juli 2017
hits